jeg hadde aldri trodd at noen skulle klare å lage en hit ut av en sang der koffor, koffor, koffor, var det bærende elementet, men Bjørn ein gong så opprørske Eidsvåg og unge Elvira Madigan klarte det. Nu vel. Det jeg egentlig ville si var for det første at det blåser noe helt utrolig, så mye at jeg måtte gå og legge meg, turde ikke være nede i kafeen lenger. Har hatt åpent i kafeen i kveld. Det kom fire personer, det er på en måte fire fler enn jeg hadde trodd. Til imorgen har jeg bakt en kake, som dessverre ble altfor brent. Nå lurer jeg på om jeg skal a. lage en ny, og ta full pris, eller b. selge denne litt billigere. De som kommer imorgen har alle sagt fra på forhånd. Det kan jo selvfølgelig hende at det kommer flere og som ikke har sagt fra, det er jo egenlig å håpe, siden jeg driver kafé. Skjønt, jeg fant ut i kveld at kanskje ungdomsklubb for voksne er mer rett betegnelse. Men hva betyr vel det? Poenget er at jeg er jo her likevel, det er kjekt, og forhåpentligvis er det noen som synes det er ok at det er åpent. Så, de som er forbi, kan vite at mellom åtte og tolv fredagskveld er det bar, med 20 årsaldersgrense, om jeg må be, og på lørdagen er det åpent fra 12 til 16, med leikekrok for barna (passer på å si leike med brei diftong og hard "k", for hvis jeg sier det på min dialekt er det så mange her som tror det har med helsevesenet å gøre.) Nå blåser det orkan i kastene her. Kom og hent meg.